Flere strategiske grep kan gjøre det lokale klimaarbeidet mer effektivt i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Potensialet for klimagassreduksjoner er stort, men det er en rekke barrierer som må forseres. Civitas, Cicero og Vestlandsforskning har på oppdrag fra Miljødirektoratet utarbeidet rapporten «Potensial og barrierer for kommunale klimatiltak».

Hvor mye og hva slags tiltak kan kommunesektoren bidra til å utløse? Hvilke utslippsreduksjoner og mulige klimatiltak utløses eventuelt ikke av dagens virkemidler? Dersom det er potensial for at kommunene kan bidra til å utløse større klimagassreduksjoner enn de gjør i dag, hvilke barrierer hindrer dem?

Hvilke tiltak en kommune å fokusere på påvirkes blant annet av om det kommunens utslippsregnskap kun baseres på direkte utslipp eller også på indirekte utslipp. Sistnevnte retter oppmerksomheten mot hvordan forbruk av varer og tjenester bidrar til utslipp uavhengig av hvor utslippet skjer – i kommunen, i Norge eller andre land. De to inngangene generere ulike og supplerende klimapolitiske dagsordener, og ulik innretning på tiltak og virkemidler.

Vårt estimat av potensial for klimagassreduksjoner av direkte utslipp der kommunene har sterk påvirkning, er samlet sett ca 1,9–2,5 mill tonn CO2-ekvivalenter per år.

Vurderes potensialet med utgangspunkt i både direkte og indirekte utslipp forårsaket av kommunesamfunnets forbruk, er vårt estimat at det gjennom kommunenes arbeid er et potensial for klimagassreduksjoner på 13–26 mill. tonn CO2-ekvivalenter per år.